Grading curriculum

This curriculum is translated from the official rules of graduation from the Norwegian Judo Federation.

 

Generelt om gradering i NJF
Hovedregel: Utøvere som ønsker å gradere seg skal være bosatt i Norge og skal være medlem av
norsk judoklubb. Utøver skal gradere seg i den klubb hvor vedkommende er medlem.
NJF legger til grunn Kodokans judoforståelse som beskrevet i Jigoro Kano: «Judo». Det betyr at
NJF anser Go-kyo og kata som riktig utført hvis de er i samsvar med teknikkbeskrivelser fra
Kodokan.
NJF er medlem av European Judo Union (EJU) og International Judo Federation (IJF) og således
underlagt de til en hver tid gjeldende graderingsbestemmelser. Se utdrag fra EJU-statuttene som
eget vedlegg til dette reglementet.
GRADERING I NORGE
NJF har delegert myndighet til å utføre kyu- og mon-graderinger til klubbene. Hver klubb utnevner
medlemmer som graderingssensorer: To per klubb, eller rundt en per 20-40 medlemmer. Disse skal
innrapporteres til Fagsjefen. Kravet er at sensor er medlem av den aktuelle klubben, og at
vedkommende har en grad godkjent i Norge.
Praktisk ordnes dette på to måter:
– Ved idrettsregistrering kan klubbene oppføre sine medlemmer som det søkes om
graderingsmyndighet for. Innmeldte graderingssensorer anses for godkjent hvis ikke
Fagsjefen gir annen beskjed.
– Ved endringer til idrettsregistrering, eller for klubber som av forskjellige årsaker ikke har
fullført idrettsregistreringen, skal det søkes direkte til Fagsjefen. Graderingssensor er gyldig
når bekreftelse er gitt.
Graderingsansvarlig bør ha 1. dan. Hvis hovedsensor har kyu-grad, kan hun/han kun gradere opp til
en grad under sin egen grad. Hvis kvalifisert sensor ikke finnes, skjer gradering med bistand fra den
Fagsjefen bemyndiger.
Gradering i annen klubb:
Ønsker utøver å gradere seg hos en annen klubb, må han/hun innhente skriftlig godkjenning av
graderingssensor fra egen klubb i forveien.
Dan-kommisjonen gjennomfører alle dan-graderinger

UTENLANDSKE GRADERINGER
3.2.1. Gradering av nordmenn i utlandet
For mon-/kyu-gradering skal det innhentes skriftlig tillatelse fra klubbens graderingssensor i forkant
og graderingen skal godkjennes av klubben etter hjemkomst.
For dan-gradering skal det søkes skriftlig om tillatelse fra Fagsjefen i forkant. I søknaden må
utøveren begrunne hvorfor det er ønskelig med gradering i utlandet. Det skal foreligge grunner å
fravike fra IJFs utgangspunkt om at utøver skal gradere seg i landet vedkommende er bosatt.
Graderingen skal godkjennes av Fagsjefen etter hjemkomst.
3.2.2. Gradering av utenlandske utøvere i Norge
Utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge
Utenlandske statsborgere med dan-grad som bosetter seg i Norge, må ha dokumentasjon fra
nasjonal graderingsmyndighet på sin grad for at denne kan godkjennes.
Mon-/kyu-graderte utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge må vise sin dokumentasjon til
klubbens graderingsansvarlig for godkjenning.
Norges Judoforbund er tilsluttet IJF. Gradering i klubber eller forbund som ikke er tilsluttet IJF kan
ikke godkjennes.
Utenlandske utøvere som ønsker å gradere seg i Norge
Utøvere som er bosatt i utlandet og er medlem av utenlandsk judoklubb må ha skriftlig tillatelse fra
graderingsansvarlig i sin judoklubb ved mon-/kyu-gradering, eller fra nasjonal graderingsmyndighet
ved dan-gradering. Det er opp til Fagsjefen i Norge å eventuelt godkjenne at utenlandske utøvere
kan delta på graderingen.

Gradering til MON og KYU
Gradering til 5.- 1. mon/kyu foregår i klubbens regi. Hovedansvarlig for graderinger i klubben er
hovedsensor. Det er naturlig at gruppens instruktør er bisitter ved graderinger i klubben. Ved
graderinger bør det alltid være minst to sensorer til stede.
For at graderingen skal være offisiell NJF-gradering skal klubben sette inn graderingsmerker fra
NJF og sensor skal signere i utøverens judopass.
Ved gradering til lavere grader kan man med fordel gradere en gruppe samtidig. Til høyere grader
skal man individualisere mer, og gjerne la tilskuere overvære graderingen. Dette er blant annet
forberedelse til dan-eksaminering.
Pensum akkumuleres for hver gradering, det vil si at man for eksempel til 3. mon også må kunne
vise teknikker til 5. og 4. mon. Akkumulering gjelder ikke bevegelsesoppgaver. Til kyu-grader skal
armbend og kvelninger vises i realistisk bevegelse/posisjon. Sensoren bestemmer om alle
teknikkene skal vises til gradering, eller om det skal foretas stikkprøve.
Gradering til kyu-grad: Fra og med det året utøveren fyller 13 år.
Gradering til mon-grad: Til og med det året utøveren fyller 12 år.
Gradering til mon-grader skjer etter de samme felleskrav som til kyu-grader, med unntak av shimewaza
(kvelningsteknikker), kansetsu-waza (armbend-teknikker) og minimum antall treningstimer
mellom hver enkelt gradering
VED GRADERING FRA MON- TIL KYU-GRAD
Ved gradering til lik beltefarge, må man kun vise shime-waza og kansetsu-waza til graden. Skal
man gradere seg en grad opp, må man ha lang nok treningstid og vise alle teknikker som ved en
vanlig gradering.
DELGRADERING
Klubben bør gjennomføre delgraderinger, særlig for utøvere med mon-grader. Det betyr at utvalgte
deler av kravene blir utført, og at utøveren kan få en farget stripe/lapp på eksisterende belte. Dette
er ikke offisielle graderinger og klubbene kan organisere delgraderinger som de selv vil.
Delgraderinger kan motivere utøverne fordi de kan være mer overkommelig enn en vanlig
gradering. Delgraderinger skal ikke skrives inn i judopasset.
AVVIK FRA PENSUM
Den enkelte klubb og den enkelte utøver kan fravike pensum i noen grad med hensyn til valg av
teknikker (for å ta hensyn til helseskade, funksjonshemming og lignende). Dette må kun være i
forhold til enkeltelementer, og disse må erstattes med teknikk fra samme gruppe (se Nage-waza).
BEGREPSFORKLARINGER
Frigjøring: Uke arbeider seg ut av en situasjon der han/hun er underlegen, enten et holdegrep,
armbend eller kvelning. Ofte kan det lede til at uke overtar situasjonen som tori og angriper med sin
teknikk. Utøver kan velge fritt hvilke frigjøringer som skal presenteres.
Snu-/vendingsteknikker: Situasjoner der uke ligger på magen, eller er i en benklignende posisjon,
eller tori ligger på rygg med uke mellom beina – og vender/snur uke slik at tori kan utføre et
holdegrep, armbend eller kvelning.
Fordypningsteknikk: En enkelt teknikk eller teknikksituasjon som utdypes. F.eks. kan man bruke
en kasteteknikk og utdype forståelsen av denne ved å vise den i forskjellige kastretninger og/eller
med forskjellig grep. Man kan også ta utgangspunkt i situasjoner, f.eks. tori har uke mellom beina.
Fordypningen gir utøveren mulighet å vise dyptgående forståelse av prinsippene for teknikker og
deres sammenheng. Utøveren kan vise forståelse ved å forklare en teknikk i kombinasjon med andre
teknikker fra gruppe, eller ved å kombinere teknikkgruppene. Man kan gjerne vise teknikker som
kan brukes mot ulike type motstandere, gjerne med forskjellig grep og i ulike bevegelsesmønstre.
Man kan også vise en framstilling der teknikkene går inn i en felles sammenheng og utgjør en
metodisk helhet.
Overganger: Situasjoner der tori utfører en teknikk i tachi-waza for så å gå over i ne-waza
situasjon ved å iverksette armbend (kansetzu-waza), kvelning (shime-waza) eller holdegrep (osaewaza).
Kombinasjoner (renraku-waza): Her skal det være et sterkt (100%) første angrep, slik at uke
virkelig må unnvike; den første teknikken skaper balansebruddet for den neste, og i en kombinasjon
vil uke ofte bevege seg flere skritt mellom teknikkene

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close